Flest tullinger i Oslo
Men snittet på landsbasis er ikke så ille det heller.
Rusmisbruk er stadig oppe til diskusjon, men bruken blant unge øker dramatisk
Året starter med en bekreftelse på noe som ikke er spesielt overraskende. En ny SIRUS-rapport viser at det har vært en tredobling i andelen som har brukt kokain noen gang fra 3 prosent i 1998 til 9 prosent i 2006.
Andelen som har brukt amfetamin har økt fra 5 til 10 prosent i samme periode. I Oslo har økningen i kokainbruken vært fra 7 prosent til 14 prosent. Økningen har særlig skjedd blant menn, og blant menn fra 21 til 30 år i Oslo hadde 8 prosent brukt kokain fem ganger eller mer i 2006.
Mer om unges rusmisbruk: Økt bruk av hasj og kokain blant unge voksne
Vi har sakte men sikkert lært at sykkelhjelm er viktig og nesten litt kult, og at røyking tar knekken på oss. Antallet røykere har nesten blitt halvert de siste 8 årene. De fleste av oss har lenge visst at dette er skadelig, men vi trengte et solid spark bak før vi gikk riktig vei.
På samme måte skulle man tro at det var en selvfølge for de fleste at bruken av stoffer som kokain og amfetamin var livsfarlig. Men undersøkelsen fra SIRUS viser at det tydeligvis ikke er slik, eller at de fleste vet det men ignorerer det.
Osloungdommen er ifølge SIRUS verstingene. Blant menn fra 21 til 30 år i Oslo hadde 8 prosent brukt kokain fem ganger eller mer i 2006. På landsbasis var det hele 9 prosent i denne aldersgruppen som opplyste at de hadde prøvd kokain. For åtte år siden svarte tre prosent ja både dette spørsmålet.
Vi finner ingen belegg for påstanden om at kokain er et stoff for de spesielt velstående eller ressurssterke. Inntektene blant dem som bruker kokain skiller seg ikke ut fra resten av utvalget, mens utdanningsnivået er lavere enn gjennomsnittet, sier Ødegård Lund i forbindelse med publiseringen av rapporten.
Det er uansett ikke til å komme fra at de mest glamorøse og ressurssterke miljøene har vært gode foregangsfigurer for en livsstil der dette er akseptert. Og normalt så henger hvermansen seg på de samme trendene en stund etterpå.
Les mer: - Kjendisene i kø for narkotika
For mange vil det imidlertid bli tidenes blåmandag når de innser at de er inne i en ond sirkel de ikke kommer ut av, mens deres «forbilder» for lengst har løst problemet på en eksklusiv privat klinikk.
Det blir nok en stund til kokainversjonen av «Har'u ennå ikke fatta pointet, Knut? Røyking er ut!» kommer. At vi finner ut av dette før skremselspropagandaen gir oss det med t-skje er heller tvilsomt.
Men prøv å droppe sytingen når disse kampanjene kommer, allmennkunnskapen og fornuften ser uansett ikke ut til å seire.
Er dere kvinner så kjedelige?
Menn får stadig flere merkelapper hengt rundt halsen, mens på kvinnesiden skjer det ingenting.
Kan man beskrive henne med ett ord? Så og si alle kvinnebeskrivelser er overfladiske, mens for menn dukker det stadig opp nye typebeskrivende uttrykk
Retroseksuelle, aseksuelle, überseksuelle, latteseksuell og metroseksuelle menn kan du stadig oftere lese om.
Noen bruker store resurser på å studere disse mannetypene, mens andre slår seg til ro med at det kun er fancy utrykk for gode gamle ord som nerder, jålebukker, harytasser og spradebasser.
Irriterer du deg kraftig over dette kan du sende dine hatende tanker til den britiske forfatteren og kulturkritiker Mark Simpson.
Han innførte mannebegrepet «metroseksuell» i 1994. Utrykket fikk imidlertid ikke skikkelig fotfeste før tidlig i 2003 da trendanalytikeren Marian Salzman relanserte det.
Men det er ikke til å komme fra at stadig flere bruker tid på å studere disse mannetypene. Og i datingsammenheng blir vi menn et slags motetilbehør som er inn og ut med jevne mellomrom enten vi vil det eller ikke, akkurat som ABBA og slengbukser.
Under dette ligger det selvsagt en viss positiv trend i at menn blir vurdert etter flere nyanser enn bare en forsørgertype som enten er rik eller fattig, høy eller mørk eller bare liten og feit.
Men har vi utviklet oss så mye de siste 10-15 årene at det kun er vi som må settes i bås på denne måten?
Hva med kvinnene, hvorfor setter ingen merkelapper på dem? Holder det med de gamle utskjelte utrykkene som blondiner, rødstrømper, brunetter, sexbomber, karrierekvinner, mannedamer og husmødre? Trenger man ikke en dyptgående typebeskrivelser av deres personlighet og vaner? Er en kvinne en kvinne, og ferdig med det?
I så fall er jeg ekstremt fornøyd med å være mann.
Trenger vi manneutrykkene? Og hva er eventuelt de tilsvarende kvinnetypene om man skulle driste seg til å sette merkelapper på dem? Si din mening i diskusjonsfeltet under.
Nettkjendis kastet ikke klærne
For ca 2 år siden ramla en humorvideo fra Finmark ned i mailboksen min. Det var en parodi på Tarantino-filmen «Kill Bill».Parodien hadde navnet «Kill Buljo», og jeg falt fullstendig for den. Den var noe av det morsomste jeg hadde sett. Senere kom det en oppfølger.
Jeg skrev en kort notis om filmen på humorsidene vi hadde den gang, du kan fortsatt se den her.
Omtrent samtidig fikk jeg en mail fra gjengen bak filmene med info om at nå var den lastet ned snart 10.000 ganger. Blant dem som sto i spissen for prosjektet var Tommy Wirkola.
Dette var omtrent samtidig som tre smartinger i USA satte i gang en tjeneste som fikk navnet «YouTube». Altså en liten stund før egenproduserte videoer ble den farsotten på nettet som det er i dag.
Wirkola sendte meg omtrent samtidig en liten beskrivelse av prosjektet samt info om at filmklippet som var lagt ut på nettet var lastet ned i underkant av 10.000 ganger. Senere eksploderte interessen for disse filmene, og om jeg ikke husker feil var det over 300.000 stykker som lastet ned disse filmene. Dermed var det nok enda flere som faktisk så dem.
Gjengen bak filmene hadde da også begynt å planlegge en hel film om Buljo. Den ble spilt inn i fjor, og fredag 12. januar ble de 506 billettene til premieren på filmen «Kill Buljo – The Movie» revet bort på 25 minutter.
Filmen vises denne helgen på filmfestivalen i Tromsø, og i mars slippes den over hele landet. Buljo-gjengen har altså fått sitt definitive gjennombrudd, etter et par år som nettkjendiser.
De tre tidligere nevne gutta som startet «YouTube» har også blitt kjendiser. De har rundt 80 millioner brukere hver dag som ser videoklipp på deres tjeneste. Også blant norske nettbrukere er dette en av de mest brukte nettsidene.Nettkjendis er også et ord som har fått fotfeste nesten parallelt med at YouTube og tilsvarende tjenester har vokst frem. Ordet har vært i bruk lenge, men sjelden har alle vært så enige i at kjendisstatusen for Hvermansen er like rundt hjørnet.
Det anerkjente magasinet Time gikk så langt at de kåret alle brukere av slike nettsteder og blogger til årets navn 2006. Trendforskere og andre bruker ordet nettkjendis om alle som er på nettet og trekker ofte frem at man blir ikke bare kjendis, man kan raskt ende opp med å bli verdenskjendis.
Det er gøy at alle kan bli kjendiser, men samtidig så det vært en jevn klagestrøm på at det er for mange kjendiser helt siden realitybølgen slo inn over oss for noen år tilbake. Diskusjonen dreier også i over på hva som også er terskelen for at man skal bli definert som en kjendis.
Gutta i «Kill Buljo» en suksesshistorie, og de er ikke de eneste. Felles for så å si alle er imidlertid at de har noe de er gode på. Det er sjelden nok med flaks og 80 millioner potensielle fans.
Jeg håper mange gjør suksess som kjendiser på nettet slik som de overnevnte i tiden fremover, men allerede nå er det jo en del ting som gir grunnlag for bekymring; Vi ler av, og ikke med, mange av dem som er stjernene i disse videoene. Samtidig som kjendisdrømmen kommer stadig nærmere stiller stadig flere til start, noe som igjen øker kravene.
Før lufta gikk ut av glamourboblen var det flere kandidater der som var litt sent ute, og som i desperasjonen etter å «slå gjennom» gjorde en del direkte pinlige valg. Det er i ferd med å skje på nettet også, og medaljens bakside er som kjent like stor som forsiden. Det har kommet utallige spådommer om teknologi og Internett som man har ledd av noen år senere, men jeg har lyst å komme med en til:
Alle blir ikke kjendiser, uansett hvor langt teknologien kommer.
Hvem bør tvinge deg på slankekur?
Det finnes mange tonn med slankelitteratur som lover deg en sunnere kropp. Er sunn livsstil så vanskelig at det bør komme lover som tvinger oss til det?
Uendelig med slanketips
I januar i år tok Side2s helsejournalist en tur på en bokhandel i Oslo for å sjekke ut hvor mye slankelitteratur de hadde å tilby. Totalt kunne denne ene butikken by på 1.000 bøker med en samlet vekt på 750 kilo.
Uansett hvor individuell en slankekur må være for å være effektiv skulle man tro at de fleste her fant noe som ført dem på rett spor i denne bunken med bøker.
Et vesentlig helseproblem
Hadde man tatt den samme turen rundt i butikker som selger slankeprodukter ville man garantert endt opp med flere tusen produkter.
Alle lover oss en slankere hverdag, og mange tjener store summer på sine velmenende råd. Likevel blir vi stadig tyngre. Verdens Helseorganisasjon la nylig frem en rapport hvor de konkluderte med at overvekt er i ferd med å bli et vesentlig helseproblem i Europa.
- Kosthold er én faktor. Redusert fysisk aktivitetsnivå en annen. Økende sosiale problemer og nye relasjonsmønster mennesker imellom en annen. Det er derfor altfor lettvint å si at overvekt skyldes at folk spiser for mye og beveger seg for lite – selv om dette utvilsomt er en del av bildet, heter det i rapporten.
Usunn mat
At det er for lettvint å trekke frem at overvekt og for mye mat er årsaken stemmer nok for en gruppe mennesker. Men samtidig er det argumentet en sovepute for mange.
Fastfood-kjedene går så det suser. Det er ikke kult eller trendy å spise der, og det er heller ikke spesielt billig. Det samme gjelder bensinstasjonenes enorme pølsemeny. Så hvorfor går man der? Det står garantert ikke i noen av de 1000 slankebøkene at dette er anbefalt diett.
Lite trening
Fysisk aktivitet er også noe som blir stadig sjeldnere utøvd. Tall som Folkehelseinstituttet publiserte i vinter viser ikke overraskende at de mest fysisk aktive har hatt minst vektøkning de siste årene.
Den samme statistikken viste at mellom 15 og 30 prosent av voksne menn og kvinner er inaktive. Med innaktiv menes det at man benytter fritiden hovedsakelig til å lese, se på TV eller annen stillestittende aktivitet.
Kan det være en sammenheng mellom inaktiviteten og Statistisk sentralbyrås Levekårsundersøkelse fra 2002 som viste at 23 prosent av alle mellom 16 og 79 år var overvektige?
Folkehelseinstituttet anbefaler en time daglig fysisk aktivitet for å forebygge overvekt. Mye synes du? Til sammenligning ser gjennomsnittsnordmannen på TV i godt over to timer per dag ifølge Norsk Mediebarometer.
Dårlig av Giske
Idrettslivet er ikke tatt med i lovforslaget. Dette til tross for at all sunn fornuft tilsier at vi trenger mer fokus på tiltak som legger til rette for å komme i bedre fysisk form.
Vi har først og fremst oss selv å takke for at vi eser ut, og vi bør tvinge oss selv ut på en joggetur, men ingen hadde blitt grinete om Giske hadde inkludert idretten i forslaget til den nye kulturloven.
Hva tror du er årsaken til og løsningen på fedmeepidemien som nå er i emning?
Det blir ikke jul nå likevel
Så er den i gang igjen. Jamringen over at nå stjeler handelsstanden både julestemningen og pengene våre.
Hver senhøst pøser handelsstanden ut juleting, og butikkene fremstår i ny juleinspirert drakt. Like sikkert er det at to dager etterpå kommer hylekoret som mener at handelsstanden forsøker å stjele jula fra oss.
I tirsdagens VG langer professor Per Fugelli ut mot julehandelen og sier at det er ondskapsfullt av handelsstanden å stjele jula fra oss.
Diskusjonen har pågått i årevis, og siden den startet har ikke utvalget av julemarsipan, kakemenn og andre juleting blitt mindre.
Man kan være så uenig man bare vil i handelsstandens ekstreme iver i å proppe oss med julemarsipan, men uansett hva man mener om fenomenet så blir det ikke jul tidligere likevel.
Samtlige motstandere av julehandelen sier hvert år at det er opp til forbrukeren å yte motstand.
Det er jo ikke så vanskelig å være enig i det, men samtidig så legger jeg ikke skjul på at jeg ønsker selv å kunne velge om jeg vil legge beina på bordet og nyte en iskald julebrus i slutten av oktober, og den friheten bør de fleste få ha?
Framtiden i våre hender fronter hvert år nettsiden «Gi oss jula tilbake» hvor man kan signere et opprop mot juleting i butikkene lenge før jul.
Aksjonens hovedkrav er at handelsstanden venter med juleproduktene til desember, og at julegater og julepynt er noe som forbeholdes adventstiden.
Det som er litt merkelig er at de færreste har like store motforestillinger mot julebordene som mot juleting i butikkene. Men det er kanskje ikke like lett å kritisere de mange millionene som der svis av lenge før jul for å sette oss i julestemning. Der får vi jo både gratis sprit og muligheten til å komme med noen pinlige fremstøt mot kollegaer.
For min del handler julen om å få tid til å bruke tid sammen med mine nærmeste og å slappe av med Yatzi og annen tidtrøyte.
Det er ikke så veldig komplisert, men det er en oppskrift på julestemning som garantert aldri kommer til å bli ødelagt om så de store kjedene ikke fører annet enn marsipangriser fra 1. juli.
Om Fugelli og Fremtiden i våre hender mener jeg skal komme i julestemning på Sten & Strøm så får det stå på deres regning, jeg feirer jul hjemme og har tenkt å fortsette med det.
Derimot hadde det gitt mersmak var om samtlige av de julekåte butikkene hengte opp pengebøsser hvor alt av inntekter ble delt ut på julaften til de som ikke er så resurssterke. Det ville fått betydning for julestemningen.
Bør man løfte på dyna til kongen?
Ukebladet Se og Hør nærmest presser frem en reaksjon fra kongeparet denne uken. Går de over streken?
Det er et kaotisk kongelig skandalepreg over ukens Se og Hør som man tidligere nesten bare har sett i britisk sladrepresse.
Over fem sider + forsiden beskriver de hvordan en ulykkelig kronprins Harald på 80-tallet sjekket hvilke følger det ville få om han gikk fra sin kone.
Ukebladet skriver at de har sikre opplysninger som bekrefter deres historie. I artikkelen skriver de ingenting om hva Kongehuset mener om disse opplysningene, eller om de har fått muligheten til å avkrefte eller bekrefte dem.
Slottet var raskt på banen og uttalte til Side2 at kongeparet ikke kjente seg igjen i påstandene som Se og Hør trykket.Dermed slo kanskje kongehuset til med dagens mest banebrytende nyhet, nemlig at de offisielt kommenterer rykter om deres ekteskap.
En kongelige skillsmisse ville selvsagt fått følger som gjør at den ville blitt omtalt verden rundt.
Men bør man spekulere i hva som skjer under dyna bak lukkede dører på slottet, og i tilfelle hvor langt bør man strekke seg?
Se og Hør har en rekke faste virkemidler som de ikke har benyttet i denne gitte saken. På samme måte som Donald Duck & Co slår de for eksempel ofte til og lager snakkebobler på kjendiser.
Lurer på om skribent Harald Haave på et tidspunkt vurderte å smelle inn en snakkeboble på bildene av kongeparet, eller om noen i Se og Hørs redaksjon jobbet med en liten faktaboks hvor sexskribent Kristin Spitznogle gav kongeparet noen velmenende samlivstips?
Send bevis og jeg spiser hatten min
Parallelt med at kreative forfattere og filmskapere har skapt rollefigurer med synske evner, har antallet personer i vår virkelige verden som hevder de har slike evner eksplodert. Å se synske personer på TV begrenser nok heller ikke tilfanget av nye «talenter».
Alle som har tatt seg en tur innom en såkalt alternativ messe har også hatt fri tilgang til personer med ulike synske evner. Mot et honorar på alt fra 200 til 1.500 kroner for 15 minutter kan du få fikset både auraen din og få et innblikk i hva som skjer videre i livet ditt. Noen tilbyr deg også å renske hjemmet ditt for spøkelser. Har du ikke tid til et hjemmebesøk fra en alternativ heksedoktor kan noen til og med gjøre dette via telefon.
Men hvor mye hold er det i dette? Forskningsstiftelsen til James Randi har i årevis hatt en stående utfordring liggende til alle som hevder de er synske: «Bevis for oss at du er synsk, og vi gir deg 1 million dollar.»
Mange hundre personer har latt seg friste av pengepremien, men ingen har en gang klart å komme seg gjennom de innledende testene.
En såkalt synsk person kan selvsagt treffe fra tid til annen, bare han eller hun kommer med nok påstander. Det gjør jeg også, på tippekupongen. En annen ting er at de som gjør suksess som synske garantert er gode menneskekjennere. Både kroppsspråk, klær og informasjon som du synes er ubetydelig er mer enn nok til at noen kan komme med noen vage påstander som kan stemme til en viss grad.
Så er det standardfrasen «Nei, jeg prikker ikke inn syv rette i Lotto, for jeg er gitt disse evnene for å hjelpe andre.» Merkelig nok er denne «hjelpen» ofte langt fra gratis. Enten det er via direkte betaling eller via et 820-nummer som koster 50 kroner minuttet så er den eneste garantien du får at en eller annen synsk person hjelper deg med å tømme lommeboken din.
James Randi provoserer nok mange fordi han er skeptisk, men han er nok mer interessert enn de fleste i å finne en som virkelig en synsk. Det ville vært et gigantisk gjennombrudd for alle vitenskapsfolk.
I mellomtiden kan du tenke deg om både en og to ganger før du betaler en person for å spå fremtiden din eller jage fortidens ånder ut av kjelleren. Du blir garantert skuffet. Disse personene tror kanskje at de er synske selv, og i mange tilfeller lurer de deg nok ikke bevisst.
Men du får nok mer igjen for å dytte pengene dine i en sprekk i veggen og håpe at lyden av klingende mynt jager åndene. Og skulle du bestemme deg for å bruke disse pengene på noe mer hensiktsmessig senere vet du jo hvor du har dem.
Selv lover jeg alle at jeg skal spise hatten min når en nordmann, eller hvem som helst for den saks skyld, stikker av med millionpremien til James Randi.
Side2 ? livet har alltid en annen side
Side2.no ble født 4. januar 2005 klokken 10.00. Jeg jobber som reportasjesjef, og har vært med siden oppstarten. Før det har jeg jobbet med Spray.no, Nettguide.no og på Nettavisens seksjon for privatøkonomi.
Side2 er et herlig sted å jobbe, og forhåpentligvis blir du bedre kjent både med nettsiden og oss som jobber her gjennom Side2s blogg.
Etter at en rekke kjendiser har vært innom som bloggere på Side2 var det nå på tide at redaksjonen også ble bloggere. Noen er i gang, mens andre kommer etter hvert. Du finner dem som blogger på redaksjonens bloggforside som du ser ved å klikke her.